Forside
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
|
|
Egon Schiele (12. juni 1890 i Tulln i Østrig - 31. oktober 1918 i Wien) var den østrigske maler, som i sin eftertid regnedes blandt de største figurative malere tidligt i 1900-tallet. Blandt værkerne findes en stor del intense selvportrætter. Hans figurer er sædvanligvis vinde og skæve, noget som gør ham til en repræsentant for ekspressionismen. Hans intense og korte liv og malestil gjorde ham også til et ikon blandt tidens bohemer. Schiele blev født i Tulln an der Donau, en lille by omtrent 40 km nordvest for Wien, hvor faren var stationsmester. Byen spillede en vigtig rolle i datidens Østrig-Ungarn som trafikknudepunkt til og fra Bøhmen, og jernbanen blev anset som fremtidens kommunikationsmiddel, særlig for varetransporten og var et symbol på industrialiseringen. Opvæksten var præget af farens tiltagende galskab og tidlige død; han døde af syfilis da Schiele var 15 år. Dette kan have sat det alvorlige og lidt dystre præg i både Schieles strøg og farver i årene fra ca. 1909 til 1915. Faren Adolf mistede stillingen ved jernbanen allerede i 1902 på grund af "mentale forstyrrelser", og familien boede i Krems efter 1901 og flyttede i 1904 til Klosterneuburg, midt mellem Wien og Tulln. Her gik han på en skole drevet af Klosterneuburg Stift, hvor hans tegnelærer Ludwig Strauch støttede og opmuntrede Schieles kunstneriske talent. Fra Klosterneuburg foreligger der en række skitser af byens arkitektur og prospekter af byen malet som akvareller. Måden han håndterede denne teknik på, viste hans talent. Læs mere Olav H. Hauge (18. august 1908 – 23. mai 1994) var ein norsk forfattar, ein av dei viktigaste lyrikarane innafor den modernistiske tradisjonen på 1900-talet. Han vart fødd i Ulvik i Hardanger, der han budde heile livet. Han var gartnar av yrke og dreiv med fruktproduksjon. Han er kjend for ein kortfatta diktstil der han skildrar kvardagslege ting og samtidig får fram ein djup livsvisdom. Dikta hans har vorte samanlikna både med den norrøne sagastilen og japanske haikudikt. Mange av dei beste dikta til Hauge er likevel sonettar, dikt der han sameiner ei streng form med eit grenseoverskridande innhald. I lyrikken til Hauge er landskapet og naturen tydeleg til stades, både reint konkret og i symbolikken. Hauge var svært godt orientert i eldre og nyare europeisk og amerikansk lyrikk, gjennom omfattande lesing og sjølvstudium. Hauge debuterte i 1946 med samlinga Glør i oska, som inneheld dikt i tradisjonell form. Frå og med samlinga På Ørnetuva skjer det ei påtakeleg formell nyorientering mot eit modernistisk formspråk. Samlinga Dropar i austavind frå 1966 er vorten ståande som eit høgdepunkt i forfattarskapen. Hauge fekk Doblougprisen i 1969 og Aschehougprisen i 1978. I februar 2006 vart han heidra med eit frimerke (NK 1598). Les meir…
|
Den 19. august:
Fra Wikipedias nyeste artikler…
|
|||||||||||||||||||||||||
|
Wikipedia ejes af paraplyorganisationen Wikimedia Foundation, som driver flere flersproglige og frie projekter hvor alle kan bidrage.
Moderselskabet Wikimedia Foundation er uafhængigt af alle interesser og behøver derfor økonomisk støtte fra læsere og brugere for at holde driften i gang. Giv et bidrag til Wikimedia og vær med til at sikre udbygningen af de servere, som Wikipedia og søsterprojekterne afvikles på. |
||||||||||||||||||||||||||
